Lesernes mening: En veldig trist nyhet tirsdag morges når Ole Paus hadde gått bort! Jeg ble kjent med trubaduren i 2018 og følte behov for å dele min historie om den ualminnelig hyggelige, kloke og dyktige musiker med avisens lesere. I 1972 hadde min fire år eldre nabo kjøpt LP-en «Garman» av Ole Paus. Den fikk jeg låne. Undertegnede var 16 år.
Åpnet mine øyne
Jeg minnes en blanding av underfundige tekster, spennende gitarspill, flotte melodier og en hes stemme. Jeg lyttet for første gang til en norsk artist med et språk og melodi som tok bolig i meg og er blitt der siden.
Jeg fortsatte med å lytte til Ole Paus jevnt og trutt i mange år. Mange akkorder og melodier senere ga Ole Paus ut en plate i – 91 der han fremførte norske salmer i uforglemmelig Paus stil. Det åpnet mine øyne for våre vakre salmer sunget med en røst og innlevelse som gjorde at både tekst og melodi ble en helt ny opplevelse for meg.
Begravelse I 1992 døde min mor og da begravelsesagenten kom på besøk for å forberede begravelsen ble det snakk om hva slags musikk jeg ønsket i kirken. Mitt svar var et ønske om at Ole Paus kunne synge O bli hos meg!
Agenten stirret dypt på meg før han utbrøt: Det er blasfemi!
Vel, det var 1992, og jeg lot agenten få siste ord denne gangen.
Stilte opp
Årene gikk og i 2018 døde min kone. Jeg fikk besøk av Tore Konnestad som driver begravelsesbyrå og igjen ble det snakk om musikk.
Jeg gjentok historien fra – 92, men nå var responsen en annen: «Jeg har litt kontakt med Ole Paus av og til», sa Konnestad. «Jeg skal spørre om han vil spille i begravelsen».
Slik ble det. Ole Paus ville spille midt i min store sorg!
I det første møte med Ole spurte han om hvilke sanger jeg ønsket. Jeg valgte hans flotte tolkninger av Nærmere deg min Gud og O bli hos meg. Men jeg hadde også et helt spesielt ønske! En melodi og en underfundig tekst som har surret i hodet mitt helt fra jeg hørte den tidlig på 70- tallet. “Kan du spille Ruben Bærer lyset” spurte jeg Ole. « Eh, ja- men da må jeg hjem å øve», sa Ole med sin rustne røst og vinnende smil. Før begravelsen møtte vi hverandre i kirken og vi hadde en lang prat. Jeg fortalte om opplevelsen i – 92, han lo og spurte om tillatelse til å bruke den historien! Møtet med Ole i 2018 ble starten på et vennskap jeg satte utrolig pris på. Vi traff hverandre flere ganger siden. Han var en varm og meget klok mann. Han var aldri opptatt av å fremheve seg selv, men viste genuin interesse for meg og mitt liv. Jeg fikk en kort prat med Ole for siste gang i sommer etter en konsert på Merdø i surt sommervær. «At dere orker å komme», sa Ole der vi satt i regnvær og nøt hans utrolige repertoar.
Til slutt vil jeg sitere teksten i sangen Ruben bærer lyset: Alt forgangent ligner skrap, men horer, svindlere og drapsmenn ligner oss slik vi ligner på dem tung er arven vi må bære men sov trygt, sov trygt min kjære: mennesket har gått hjem se morgenlys stryker din hud et tegn er gitt av en elskende gud solen stiger en blomst slår ut og Ruben bærer lyset
Slik minnes jeg Ole: Underfundig, dyp og medfølende.
Hvil i fred min venn!
Bjørn Kittelsen